Jeg legger hendene mine i dine hender
Vil du holde dem?
Jeg legger hodet mitt på ditt fang
Vil du stryke det?
Jeg legger livet mitt i dine hender
Vil du ordne det?
Du legger hodet ditt på mitt fang
Jeg stryker det til du sovner
Du legger livet ditt i mine hender
og hviler deg en stund
Jeg folder mine hender
og tror jeg skal klare meg
For jeg klarer deg
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Takk for oppmuntrende kommentar. Det gjør spesielt godt fra en som jeg ser det nokså garvet blogger og skribent. Jeg elsker forresten langfredag: Alt blir helt mørkt, bare for at håpet skal bli virkelighet. HAdde det ikek vært lov å tro på at Jesus dør og står opp igjen, så hadde ikke jeg kunne trodd på at utopier kan bygges til realitet.
Legg inn en kommentar