På ferie med mange ukjente mennesker omkringBarnet mitt gråter
en rasende gråt som bare viljesterke, trøtte og illsinte barn kan gråte
jeg vet råd
jeg løfter henne opp
begynner å synge
ønske vi hadde stua full
hun legger hodet mot skulderen min
blir raskt stille
kanskje hun til og med nynner med på
ut av sånne sukkergull
om vi er hjemme eller ute
hvor høylydt hun enn gråter
så er jeg alltid beredt
jeg bare holder henne tett inntil meg
og synger
og dungen oppå taket
syvogtyve i kver ei krå
la nu alle vuggen gå
og ikkje bånnan gråte
og også jeg blir rolig
og kommer på at jeg er stolt
der jeg står og vugger
med mitt sukkergull på armen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar