Mellom barken og veden

Det er som å være mellom barken og veden,
sier hun.

Men er ikke det fint, da? spør jeg.

Nei, når man er mellom barken og veden,
er man ingen ting, svarer hun.

Så rart, tenker jeg, for det må da være deilig
å være verken bark eller ved.

Bare seg selv, helt enkelt.