TANKEN

Tanken vet og bestemmer
Handlingen er et speilbilde

av tanken som
adlyder noen utenfor
som ikke er Gud

men som kynisk mønstrer andre
på dine vegne

Og du
du kan ikke annet
enn å følge den

Femtito plukk opp

Nå har jeg sluppet kortene
på golvet

og møysommelig har jeg plukket dem opp
alle femtito
ett for ett

Jeg har lagt alle kortene på bordet
sortert dem i fire bunker
hjerter ruter kløver spa

Jeg har lagt dem i stigende rekkefølge
fra en ikke til ess
for øverst
der er kongen

der er jeg

SABOTØREN

Ganske forvirrende
må jeg si
å være en stridskvinne

Når jeg ikke vet
hvem jeg strider for

Enda mer forvirrende
å oppdage at oppdragsgiveren
er meg
og striden
står om en sak jeg ikke vet hva er

og jeg som trodde

de skulle stige opp til skyene og blande seg med andre ord

komme ned igjen
som vakre snøkrystaller
og legge seg på pannebåndet mitt

skinne som diamanter

og jeg som trodde
de var fuktighet på en tynn og klam jakke

fuktige ord som ville fordampe
om jeg hang jakken til tørk
på en stolt stumtjener

stakkars, stakkars meg
som fortsatt har jakken på

for stumtjeneren står der
i skammekroken

og det regner inne også
og jeg trenger jakken
selv om den er aldri så tynn
og jeg aldri så kald

og jeg som trodde at ordene
var tanker som la seg til hvile om natta
og ventet til det ble dag med å kreve meg

men så vekker de meg
midt på natten
fordi de er sprell levende og våkne unger
som jeg må passe på og gi omsorg
om jeg er aldri så trøtt
selv om jeg ikke er det

unger som jeg elsker
hva skulle jeg gjort uten dem

SVAMPEN

En knusktørr svamp
hyler mot den grønne tavla
stripete ord som
ikke blir borte

Elevene grøsser
Hvorfor har ingen gått skrittene
ut til vasken
holdt svampen under rennende vann
og klemt ut gammelt krittstøv

Svampen har vært tørr lenge
Ingen fukter den
Det er på tide

HVEM

Depresjonen har hakket løs på meg
med hakke, spett og øks

med skarp presisjon
har den boret dype hull
med drill

Rustne kniver
gir stygge arr
lokker fram raseriet

Hvem skal jeg hakke på
med hakke, spett og øks

Skal jeg bore mørke hull
rispe dype sår
med mine rustne kniver

i deg

JEG FOLDER MINE HENDER

Jeg legger hendene mine i dine hender
Vil du holde dem?

Jeg legger hodet mitt på ditt fang
Vil du stryke det?

Jeg legger livet mitt i dine hender
Vil du ordne det?

Du legger hodet ditt på mitt fang
Jeg stryker det til du sovner

Du legger livet ditt i mine hender
og hviler deg en stund

Jeg folder mine hender
og tror jeg skal klare meg

For jeg klarer deg